Fidjestøl skriver biografi om Georg Johannesen

Etter flere års uklarhet er det nå journalist, filosof og forfatter Alfred Fidjestøl som får oppdraget med å skrive biografien om Georg Johannesen. Fidjestøl har tidligere vært journalist i Klassekampen og har bl.a. skrevet "Eit halvt liv", en biografi om Per Sivle, og verket "Trass alt", Det Norske Teatrets historie. I høst er han aktuell med «Frå Asker til Eden, Askerkretsen 1897-1924», en dokumentar om miljøet rundt Arne og Hulda Garborg og Marta og Rasmus Steinsvik i Asker.

Amund Børdahl og Hans Marius Hansteen har gått gjennom 200 ring­permer fra Georg Johannesens arkiv før det ble gitt videre til Universitetsbiblioteket. Arkivet er langt mer omfattende og systematisk enn det Børdahl og Hansteen, som i en årrekke samarbeidet tett med Johannesen, hadde trodd.


- Arkivet viser at han jobbet med manuskripter og artikler over lang tid. Det andre man ser, er at han samlet på mye forskjellig, fra dagspresse, tidsskrift, bøker, som han senere kunne bruke på en eller annen måte. Arkivet ble en del av hans måte å arbeide på. Og det var påfallende mye i bruk gjennom hele hans arbeidsliv, sier Hansteen til Bergens Tidende.

Dette arkivet får Fidjestøl tilgang til når han påbegynner arbeidet med biografien i 2016. Forfatteren hadde ikke selv noen direkte relasjon til Georg Johannesen. - Jeg kjenner ham som en flink fyr. Og det kan være det er en fordel å gi oppdraget til noen som ikke hadde Johannesen som lærer eller tilhørte hans krets, mener Hans Marius Hansteen.

- Vi har ventet på en biografi om Georg Johannesen, som også var min lærer. Vi er veldig glade for at Fidjestøl, som både er filosof, journalist og en dyktig skribent, skal skrive den, sier redaktør Sverre Tusvik i Samlaget til BT.

Krig er unødvendig. Massemord er nok.

 - Gjengjeldinga mot dei mektige tek mange slags former. Tre hundre spartanarar under leiing av Leonides stod imot heile den veldige persarhæren. Ikkje like kjent er Bar Kochba, den siste jødiske opprørsleiaren mot romarveldet, kring år 125. Han samla jødane til motstand mot dei romerske okkupantane, og sa han ville ofre ti tusen jødiske liv for ein einaste romersk lillefinger. Sjå, det er ein slik logikk som vi har sett vakne til live igjen dei siste åra, og som vi skal få sjå meir av.
Dette sa Georg Johannesen i eit intervju med krig som tema i Dag og Tid i 2003. Utsiktspunktet er ikkje nøyaktig det same som i dag, men det er ikkje langt unna! 

Les heile intervjuet her.

Øyeblikk 2014

Georg Johannesen og ordstyrer Amund Børdahl

Jan Inge Reilstad

Harald Berntsen

Espen Søbye

Dovre faller

Edda Johannesen, Georg Johannesens datter

Dag Solstad

Jan Landro, Einar Økland og Dag Solstad

Ars Vivendi som korverk!

Collegium Musicum har eksistert siden 1978 og er et møtested for profesjonelle og amatører. Ensemblet består av ca. 100 musikere, hvorav koret har ca. 60 medlemmer.

- Blandingen mellom amatører og profesjonelle skaper en voldsom dynamikk. Vi inspirerer hverandre. Amatørene får et løft og kan spille og synge med de proffe - og proffene får inspirasjon ved å møte så mye oppmuntrende og begeistret musikkglede. Til sammen skaper dette en dynamikk som hever kvaliteten for alle parter, sa styremedlem Kate Augestad til Bergens Tidende for ti år siden. Augestad er fremdeles et aktivt medlem av koret som i morgen lørdag slår til med en versjon av Georg Johannesens siste diktsamling Ars Vivendi, komponert av Torstein Aagaard-Nilsen.

Dette vil utgjøre en spektakulær finale på årets Georg Johannesen-seminar, og vi kan garantere en stor opplevelse. Billetter kan kjøpes her.

To gamaltestamentlege fundamentalistar

"Forfattarane er gamaltestamentlege fundamentalistar, utkledde som Statler og Waldorf, gamlingane i losjen på Muppet Theatre som hetsar dei som opptrer på scena og ler høgt av sine eigne vitsar". 

Karakteristikken, myntet på Harald Berntsen, Espen Søbye, Kjartan Fløgstad og Jon Langdal, er gitt av en skribent ved navn John Peter Collett i, av alle steder, Dag og Tid. At en skribent i  Dag og Tid heter Collett må antakelig være et utslag av samme mekanisme som en av de nevnte forfatterne av høstens bok Dovre faller, Kjartan Fløgstad, beskriver slik: Etter at Oslo blei avindustrialisert rundt årtusenskiftet, og kulturindustrien flytta inn i dei gamle industrilokala, "har snart halvparten av dei du møter i Oslos gater ein gitarkasse på ryggen. Den andre halvparten har ei upublisert diktsamling i lomma."

Wikipedia kan fortelle at John Peter Collett er professor i historie ved Universitetet i Oslo. Og som seg hør og bør er fagområdene hans "universitets- og utdannelseshistorie på 1800- og 1900-tallet." Foruten noe de kaller "moderne historie".

Uansett: To av de nevnte fundamentalistene, som i tillegg er gjengangere på Georg Johannesen-seminaret, avlegger i år seminaret enda et besøk. Foredragene er direkte eller indirekte, det er det fortsatt ingen som er helt sikre på, knyttet til grunnlovsjubileet.

«Det lange friminuttet: et essay om ungdom i 1960-åra», der han skildrer sin egen bakgrunn og oppvekst i Porsgrunn - See more at: http://www.klassekampen.no/626/article/item/null/klassens-mann#sthash.tE8hgH11.dpu

Berntsen skal gi til beste en skisse til et idéhistorisk portrett av sosialistpioneren Marcus Thrane. Harald Berntsen er historiker, med arbeider og industrihistorie som sitt spesiale. Han kommer fra Herøya i Porsgrunn, der hvor Norsk Hydro lå/ligger, og har, som del av det første kullet av etterkrigstidas arbeiderstudenter, lang fartstid i norsk venstreside og arbeiderbevegelse. Han har gitt ut en rekke fagforeningshistorier og biografier, om bl.a. Johan Nygaardsvold, Viggo Hansteen og Rolf Wickstrøm og Per Borten. Han har også bl.a. gitt ut «Det lange friminuttet: et essay om ungdom i 1960-åra», der han skildrer sin egen bakgrunn og oppvekst i Porsgrunn. I et intervju i Dagbladet skal Harald Berntsen ha hevdet at 68-opprøret ikke startet i Paris, men i Porsgrunn. Og dessuten begynte det ikke i 1968. Det begynte i 1961. For da kom første kull ut av den nye ungdomsskolen i Porsgrunn. 

Medforfatter og fundamentalist Espen Søbyes foredrag bærer tittelen "Tap av stemmerett". Søbye er filosof og forfatter med utgivelser om bl.a. Arthur Omre, Rolf Stenersen og Johan Scharffenberg. Han er fast kritiker i Morgenbladet og i 2005 kåret av Dagbladet til en av Norges ti viktigste intellektuelle. I 2006 ble han utnevnt til Årets litteraturkritiker av Norsk kritikerlag, og i 2013 ble han tildelt Olav Dalgards kritikerpris for sin sakprosakritikk. Han har også arbeidet i Statistisk Sentralbyrå med historisk statistikk og med Norges demografiske utvikling fra 1814 til 2014.

I en litt ironisk betraktning i Dagbladet om boka heter det at ifølge Harald Berntsen startet ikke 68-opprøret i Paris. Det startet i Porsgrunn. Dessuten begynte det ikke i 1968. Det begynte i 1961. For da kom første kull ut av den nye ungdomsskolen i Porsgrunn. - See more at: http://www.klassekampen.no/626/article/item/null/klassens-mann#sthash.tE8hgH11.dpuf

«Det lange friminuttet: et essay om ungdom i 1960-åra», der han skildrer sin egen bakgrunn og oppvekst i Porsgrunn - See more at: http://www.klassekampen.no/626/article/item/null/klassens-mann#sthash.tE8hgH11.dpuf

«Det lange friminuttet: et essay om ungdom i 1960-åra», der han skildrer sin egen bakgrunn og oppvekst i Porsgrunn - See more at: http://www.klassekampen.no/626/article/item/null/klassens-mann#sthash.tE8hgH11.dpuf

«Det lange friminuttet: et essay om ungdom i 1960-åra», der han skildrer sin egen bakgrunn og oppvekst i Porsgrunn - See more at: http://www.klassekampen.no/626/article/item/null/klassens-mann#sthash.tE8hgH11.dpuf

«Det lange friminuttet: et essay om ungdom i 1960-åra», der han skildrer sin egen bakgrunn og oppvekst i Porsgrunn - See more at: http://www.klassekampen.no/626/article/item/null/klassens-mann#sthash.tE8hgH11.dpuf

«Det lange friminuttet: et essay om ungdom i 1960-åra», der han skildrer sin egen bakgrunn og oppvekst i Porsgrunn - See more at: http://www.klassekampen.no/626/article/item/null/klassens-mann#sthash.tE8hgH11.dpuf

«Det lange friminuttet: et essay om ungdom i 1960-åra», der han skildrer sin egen bakgrunn og oppvekst i Porsgrunn - See more at: http://www.klassekampen.no/626/article/item/null/klassens-mann#sthash.tE8hgH11.dpuf

«Det lange friminuttet: et essay om ungdom i 1960-åra», der han skildrer sin egen bakgrunn og oppvekst i Porsgrunn - See more at: http://www.klassekampen.no/626/article/item/null/klassens-mann#sthash.tE8hgH11.dpuf

 

Fra dødsmåter til levemåter

Litteraturviter og sakprosaforfatter Jan Inge Reilstad innleder årets Georg Johannesen-seminar med et foredrag om Johannesens siste diktsamling Ars Vivendi eller de syv levemåter. Jeg fins ikke, derfor tenker jeg, er tittelen på foredraget. Reilstad skrev sin hovedoppgave i 1998 om Johannesens roman Høst i mars og står i spissen for nysatsingen Kverulant-katedralen i Stavanger.

Reilstad mener at GJ med Ars Vivendi, 34 år etter utgivelsen av Ars Moriendi ”åpnet en dør som han selv en gang lukket og kastet nøkkelen til. Det er godt gjort.”

I sin anmeldelse av Ars Vivendi i Vinduet i 1999 skrev Reilstad:

Hvor det i Ars moriendi var de syv dødssyndene som utgjorde dødsmåtene, er det i Ars vivendi de fire kardinaldygdene sammen med de tre kristne dygdene som utgjør levemåtene. Historisk står de tre siste som et tårn på de fire første (som Platon beskrev i Om staten). Hvor de fire kardinaldygdene har sammenheng med en utopisk statslære, har de tre kristne dygdene sammenheng med en utopisk sjelelære. I Ars vivendi er tårnet snudd på hodet. I forhold til kunsten å leve står de rene indre dygdene lavere enn de fire ytre blandingsformene. I forhold til et liv presenterer dygdene en utviklingshistorie, og da ikke en psykologisk utviklingshistorie, men heller en utvikling av ethos – menneskelig karakter. I Ars vivendi utgjør de syv ukene også 70 læreår i syv ellipser i denne rekkefølgen: Tro – Håp – Kjærlighet – Mot – Måtehold – Rettferd – Klokskap, som barndom – ungdom – reproduksjon – voksenhet – middelalder – første alderdom – andre alderdom.
Det har alltid vært en del av Georg Johannesens skrive- og talevirksomhet å vise hva som gikk tapt i den historiske overgangen til det moderne industrisamfunnet. Retorikken er én ting, å tenke i form av synd og dygd en annen. «Animismen besjelte tingene, industrialismen tingliggjorde sjelene,» som han har sagt det i en annen sammenheng. Det er helt klart at kunsten å leve er det samme som kunsten å dø for Johannesen: «Du vil / heller være til enn død, jeg vil begge deler,» som det heter i søndagsdiktet «Husfluene», under dygden Kjærlighet. Men det fremgår også av Ars vivendi at den erkjennelsen er tilgjengelig fra andre utgangspunkt enn det som finnes i et mer entydig pessimistisk syn på samfunnsutviklingen, som vi kunne føle det i all hans diktning på 50- og 60-tallet, skrevet under atomtrussel og kald krig. Altså, dette som er så presist formulert til slutt i diktet «Generasjon», fra hans første diktsamling Dikt 1959: «Nå er jeg snart så gammel / som Jesus var da han døde / og ber til tilfeldigheten / om å bli skånt for felleskorset».

Fra tanketegn til tankeregn

Hver levemåte i Ars vivendi presenteres med syv dikt som representerer de syv ukedagene. Hver ukedag er tillagt de samme egenskapene i alle ukene, og kan av leseren forstås som forskjellige tanketegn, som representerer hverdagslig livspraksis innefor hver enkelt levemåte. Hver levemåte består slik av de samme syv tanketegnene. I kortform: Mandag er refleksjonens dag. Tirsdag er motets dag. Onsdag er maktdag og gåtedag. Torsdag er måltidets dag. Videre er lørdag diktets kairos, eller «den aktuelle situasjonen som varig kritisk tilstand», mellom fredag som både er venusdagen og kristen langfredag og søndag som er overgangens dag.

Hver ukedag, hvert dikt, består av tre strofer med tre vers hver, som de gjorde det i Ars moriendi. Noen steder utgjør både vers og strofer en umiddelbar sammenheng, episk eller tematisk eller på annet vis, som for eksempel her i tirsdagsdiktet «Sovende rytter», under dygden Klokskap:

Vi red langt, vi hadde langt igjen
Mine øyne lukket seg: jeg sov et øyeblikk
med tømmene fremdeles fast i venstre hånd

Jeg våknet og spurte drengen, han sa:
– Hesten gikk hundre skritt mens De sov
Jeg forstod at kropp og tanker bytter plass

Alt ble ingenting og ingenting var alt
Den korte strekningen jeg red i søvne
skal siden vare lengre enn mitt liv

Oftere står strofene likevel i en middelbar sammenheng til hverandre, hvor det elliptiske forholdet mellom dem gjør lesearbeidet mer krevende, som i onsdagsdiktet «Tre gravskrifter», under dygden
Tro:

Mor i en urne: Gamle barneansikter går i hundre år
barbent på en grå sti av flass og nysnø
gjennom to skoger i mors midtskilte hår

På lærerens dør: Mitt århundre falt midt i ferien
Skolen var stengt, naturen var åpen
Døde kolleger talte sant på døde språk

Samlerens testamente: I min familie ble vi
så rike at vi holdt ut våre forbrytelser
ved hjelp av dyrere kunst enn før

Sistnevnte dikt består som vi ser av tre epigrammer formet som tre strofer i ett dikt.
I tillegg til at enkeltdikt og enkeltstrofer kan virke kryptiske og vanskelige å trenge gjennom for den meningssøkende, er det ikke sjelden slik at hvert eneste vers står i et lignende elliptisk forhold til hverandre, og ytterligere gjør lesearbeidet om til et skrivearbeid. Her for eksempel fra midtstrofen i tirsdagsdiktet «Til bokstavene», under dygden Tro:

Vask ikke øynene, slikk heller en tom bok
Jeg sa for lite og skal ha springen til munn
Du gråt i dusjen, det hjalp mot veps og mygg 

Les hele anmeldelsen her 

Ung mann leser Dag Solstad ca 2014

"Ung mann leser Georg Johannesen ca. 1960" er tittelen på Dag Solstads foredrag på årets Georg Johannesen-seminar. Forhåndsinformasjonen om dette og de andre foredragene er begrenset, men her kan vi by på en anmeldelse av Dag Solstads siste bok Det uoppløselige episke element i Telemark i perioden 1591–1896, fra Vinduet nr 1 2014, skrevet av seminarets faste møteleder Amund Børdahl. Og ikke minst er det en anmeldelse av anmeldelsene boka har fått:

Anmeldere av Telemarksromanen har omtalt den som, sitat, en «ubegripelig kjedelig», «oppramsende slektshistorie», «detaljstyrt, omstendelig og flat, plagsomt full av person-, gårds- og stedsnavn, årstall og datoer», «traurig som roman», «men festlig som slektsgransking», «slett redigert», «den er ikke redigert, denne boken, det er min påstand», «er den ikkje redigert?» «jeg tror ikke den er i særlig grad redigert, nei», «med et annet forfatternavn hadde den ikke blitt utgitt», «nærmest uleselig»; ja, bortsett fra anmelderen selv, skriver en av dem, «er det ikke noen som er i stand til å lese dette». Flere enes, i ergrelse eller til vederkvegelse, om at det dreier seg om en «anti-roman», eller at dens «gjengivelse fra slektstavler og bygdebøker er tungt fordøyelig og ikke kan karakteriseres som en roman». På et møte i regi av Kritisk kvartett på Litteraturhuset i Østre Skostredet i Bergen, mente kveldens gjest at om Solstad hadde holdt seg til sine oldeforeldre, «kunne det nok blitt en roman», før man gikk over til å la seg begeistre av Tomas Espedals Bergeners. Og selv i de gode anmeldelsene blir vi rett som det er advart «om at det til tider er en prøvelse å komme seg gjennom denne historien» (Dagsavisen). «Løftet om en knusktørr tekst», skriver Morgenbladet, «innfris til gagns i de nærmest uendelige navnelistene». Hva er det for slags snakk?

Les hele her

Her er det fullstendige programmet

Georg Johannesen utga sin siste diktsamling Ars vivendi for femten år siden. Årets seminar åpner med et foredrag av Jan Inge Reilstad om denne boka – og Collegium Musicum følger opp med å framføre et nyskrevet korverk over boka i Johanneskirken kl. 18 samme dag (se nedenfor).

Grunnlovsjubileet markerer vi med historiske foredrag av to av forfatterne bak den aktuelle boka Dovre faller: historikeren Harald Berntsen og kritikeren Espen Søbye. Forfatteren Dag Solstad minnes sitt første møte med Georg Johannesens tekster.

Møteleder er Amund Børdahl. Middag om kvelden.

Program
11.00 Jan Inge Reilstad: Jeg fins ikke, derfor tenker jeg – om Georg Johannesens Ars vivendi
12.00 Harald Berntsen: Marcus Thrane. Skisse til et idéhistorisk portrett
13.00 Pause / lunsj
14.00 Espen Søbye: Tap av stemmerett
15.00 Dag Solstad: Ung mann leser Georg Johannesen ca. 1960
16.00 Avslutning

18.00: Collegium Musicum, Johanneskirken: Høgsongen (komponist Knut Våge) og Ars vivendi (komponist Torstein Aagaard-Nilsen) (eget arrangement: se http://www.collegiummusicum.no).

20.00 Middag i Fossestova, Litteraturhuset

100,- for seminaret
500,– for middag i Fosse-stova

Bestill billetter her