- Georg Johannesen fikk for lite motstand i lesningen av Ars Moriendi

Dette mener litteraturkritiker Arne Borge, som på årets Georg Johannesen-seminar skal snakke om bl.a. resepsjonen av Ars Moriendi eller de syv dødsmåter og hvordan forfatteren selv påvirket den.

Borge, som er kritiker i Klassekampens bokmagasin og medredaktør av litteraturtidsskriftet Vagant, er i skrivende stund ikke helt ferdig med foredraget, som vil basere seg på hans egen masteroppgave fra 2013:

- Jeg tenker kanskje å løse det todelt: 1) Snakke om mottakelsen diktsamlinga fikk i dagspressa da den kom, og 2) hvordan GJ kanskje påvirket hvordan boka ble lest i ettertid, skriver han i et epostintervju.

- Det som etter hvert ble arbeidstesen min da jeg skrev oppgava, var jo at GJ hadde en sterk innflytelse over hvordan diktene ble tolket – og da primært i en politisk retning. Altså: GJ underspilte de mer "patetiske" sidene ved Ars Moriendi, til fordel for en mer realhistorisk og politisk bok. 

Mener du i den forstand at han selv reduserte en del av det han skrev til telegrammeldinger, innholdsfortegnelser o.l.? Han ville ikke være "lyriker", dansende, dum dame... osv? 

- Ja, på en måte. Og derfor gir han kanskje Ars Moriendi en litt "hardere" framstilling enn det jeg syns den fortjener. (Ikke hard forstått som negativ, men som stridslysten.) Og denne betoningen av tallsymbolikken og ukedagene kommer også inn her. Ars Moriendi som "systemdikt" er i mine øyne kraftig overvurdert. Jeg har til gode å se noen få dette systemet av uker og dødssynder til å "gå opp" på noen overbevisende måte. Her syns jeg en del lesere – både aviskritikere, akademikere og andre kommentatorer – har gitt GJ litt for lite motstand. Uten at det er så farlig.

Mener du noe sånt som at denne systemtenkningen er noe i retning av et formalistisk grep for liksom å komme seg gjennom? Å få skrevet det ferdig? 

- Nja, på en måte. Det er et slags utvendig grep som gir en grei ramme, men jeg syns ikke fortolkningen kan hente så mye ut av en konsistent lesning med bruk av for eksempel dødssyndene. Du finner lesere som sier "dette diktet finner sted i Havesykeuka, og det passer bra for ..." Men det neste diktet passer kanskje ikke med havesyke, om du forstår. Så leserne driver rett og slett med litt cherry picking på dette området.

Du mener han underspilte den poetiske kraften i diktene? 

- Ja, hvis du med poetisk kraft mener noe i retning av ømhet/inderlighet/resignasjon (jeg har ikke ryddet helt opp i begrepene her ennå). Jeg syns stort sett diktene står godt uten verken titler, ukedager eller dødssynder. Og jeg mener altså ikke dette som noen tungtveiende kritikk av diktsamlinga. Bare at man ikke bør bry seg så mye om systemdiktning, men heller lese samlinga som en rekke enkeltdikt, mener Arne Borge.

Arne Borges masteroppgave kan lastes ned Herfra