Ars Moriendi på Nationaltheatret

Ved Georg Johannesen-seminaret i 2016 ble Ars Moriendi, eller de syv dødsmåter framført i sin helhet av musiker og komponist Anette Röde Hagnell og skuespiller Lasse Lindtner. Det var en mektig opplevelse som gikk rett hjem hos publikum. Siden har forestillingen vært i Stavanger under Kåkå-katedralens Georg Johannesen-dager - og nå er turen kommet til Nationaltheatret i Oslo, mandag 18. desember!

Bli med på en unik intimforestilling hvor Lasse Lindtner og Anette Hagnell byr på en radikal nytolking av Georg Johannesens legendariske diktsyklus. Noe av det spesielle ved denne tolkningen er likestillingen mellom ordene og musikken. Dette tilfører diktene noe nytt.

Ars Moriendi er et av Georg Johannesens hovedverk og ble i 1990, av 70 norske forfattere, kåret til den beste norske diktsamlingen i det 20. århundret. Nå kan du oppleve den nyskapende musikalske tolkningen av verket med komponist og musiker Anette Röde Hagnell og skuespiller Lasse Lindtner.

Ars Moriendi, eller De syv dødsmåter kom første gang ut i 1965 og den latinske tittelen betyr «Kunsten å dø». Selv sa Johannesen om diktene at «Diktningen begynner på den andre siden av umuligheten av å si noe. [...] Jeg har aldri forstått at Ars Moriendi ikke er pensum for eksempel i psykiatri og sykepleie, eller i andre former for forebyggende helsetjenester».

Lasse Lindtner begynte sin teaterkarriere som barneskuespiller ved Den Nationale Scene. Han har siden vært ansatt både ved Trøndelag Teater og hatt tallrike engasjementer i TV, film og ved teatre rundt omkring i landet. Han er nå fast ved Nationaltheatret i Oslo. Mindre kjent er kanskje Lindtners talent for poesiformidling – noe han utfolder i hele sin bredde ved denne anledningen.

Anette Röde Hagnell er komponist, musiker og skuespiller, ansatt i Grenland Friteater - Norges eldste friteatergruppe - som feiret 40 år i 2016. Hun har en lang historie med Georg Johannesens dikt, ikke minst gjennom sitt årelange samarbeid med Friteatrets Geddy Aniksdal i bl.a. forestillingen Ingen doktor for de døde som har turnert verden rundt de siste ti årene.

Bestill billetter her.

På sporet av Georg Johannesen

Georg Johannesen-seminaret har fått en fetter!

Kåkå-katedralen (=Kverulant-katedralen) i Stavanger som ledes av en av de mange eminente innlederne seminaret har hatt, Jan-Inge Reilstad, samarbeider i år med litteraturfestivalen Kapittel.

Under festivalen smeller katedralen til med temadager over hele tre dager under navnet «På sporet av Georg Johannesen! Litt om essayet, døden, diktet og eksilet», fra torsdag 15. til og med lørdag 17. september.

Der har man aller nådigst fått låne GJ-seminarets leder og faste konferansier Amund Børdahl, som skal lede programmet alle tre dagene. 

Hele diktsamlingen Ars Moriendi eller de syv dødsmåter, som ble tolket av Lasse Lindtner og Anette Röde Hagnell under årets seminar, skal videre til Stavanger.

I tillegg byr programmet på innledere og samtalepartnere som Eivind Tjønneland (professor i nordisk ved UiB), Jan Erik Vold (poet og essayist), Tor Eystein Øveraas (forfatter og essayist), Susanne Christensen (kritiker og essayist), Øyvind Rimbereid (forfatter og poet), Kjartan Fløgstad (forfatter), Arnfinn Åslund (kulturviter, redaktør) og Håkon Paulsberg trio, som skal framføre et program med tonsatte tekster av GJ under navnet "Kong J".

Les mer hos Kåkå-katedralen

Om mottakelsen av Ars Moriendi

Georg Johannesen-seminaret 2016: 
Litteraturkritiker Arne Borge tar i dette foredraget (komplett med innledende smalltalk fra ordstyrer Amund Børdahl) for seg mottakelsen Georg Johannesens diktsamling Ars Moriendi eller de syv dødsmåter fikk da den kom og hvordan forfatteren selv har påvirket hvordan boka er blitt lest.

- Jeg har glemt mine fjær

Georg Johannesen-seminaret 2016: 
Slik startet Amund Børdahl sitt innledningsforedrag på årets Georg Johannesen-seminar, fullstappet med anekdoter, analyser og beretninger om Georg Johannesens hovedverk Ars Moriendi eller de syv dødsmåter. "Amund Børdahl på sitt beste", ble det sagt etterpå. Her er foredraget i sin helhet:

Tidenes beste?

Georg Johannesen-seminaret 2016: 
- Georg Johannesen-seminaret 2016 er tidenes beste! er det blitt sagt gjentatte ganger. Det måtte man som kjent ha vært fysisk tilstede for å kunne si seg enig eller uenig i. 
I dag, og i dagene framover, legger vi ut en rekke lyd og billedfiler som forteller noe, om ikke alt, om hva som foregikk på årets seminar.

Vi starter med et utdrag av årets kunstneriske bestillingsverk: Hele diktsamlingen Ars Moriendi eller de syv dødsmåter tolket og opplest av Lasse Lindtner og tonsatt og spilt av Anette Röde Hagnell:

Fikk du den ikke med deg live? Fortvil ikke. Til høsten er forestillingen booket til Kapittel-festivalen i Stavanger, og den skal garantert videre på veien etter det.

- Georg Johannesen fikk for lite motstand i lesningen av Ars Moriendi

Dette mener litteraturkritiker Arne Borge, som på årets Georg Johannesen-seminar skal snakke om bl.a. resepsjonen av Ars Moriendi eller de syv dødsmåter og hvordan forfatteren selv påvirket den.

Borge, som er kritiker i Klassekampens bokmagasin og medredaktør av litteraturtidsskriftet Vagant, er i skrivende stund ikke helt ferdig med foredraget, som vil basere seg på hans egen masteroppgave fra 2013:

- Jeg tenker kanskje å løse det todelt: 1) Snakke om mottakelsen diktsamlinga fikk i dagspressa da den kom, og 2) hvordan GJ kanskje påvirket hvordan boka ble lest i ettertid, skriver han i et epostintervju.

- Det som etter hvert ble arbeidstesen min da jeg skrev oppgava, var jo at GJ hadde en sterk innflytelse over hvordan diktene ble tolket – og da primært i en politisk retning. Altså: GJ underspilte de mer "patetiske" sidene ved Ars Moriendi, til fordel for en mer realhistorisk og politisk bok. 

Mener du i den forstand at han selv reduserte en del av det han skrev til telegrammeldinger, innholdsfortegnelser o.l.? Han ville ikke være "lyriker", dansende, dum dame... osv? 

- Ja, på en måte. Og derfor gir han kanskje Ars Moriendi en litt "hardere" framstilling enn det jeg syns den fortjener. (Ikke hard forstått som negativ, men som stridslysten.) Og denne betoningen av tallsymbolikken og ukedagene kommer også inn her. Ars Moriendi som "systemdikt" er i mine øyne kraftig overvurdert. Jeg har til gode å se noen få dette systemet av uker og dødssynder til å "gå opp" på noen overbevisende måte. Her syns jeg en del lesere – både aviskritikere, akademikere og andre kommentatorer – har gitt GJ litt for lite motstand. Uten at det er så farlig.

Mener du noe sånt som at denne systemtenkningen er noe i retning av et formalistisk grep for liksom å komme seg gjennom? Å få skrevet det ferdig? 

- Nja, på en måte. Det er et slags utvendig grep som gir en grei ramme, men jeg syns ikke fortolkningen kan hente så mye ut av en konsistent lesning med bruk av for eksempel dødssyndene. Du finner lesere som sier "dette diktet finner sted i Havesykeuka, og det passer bra for ..." Men det neste diktet passer kanskje ikke med havesyke, om du forstår. Så leserne driver rett og slett med litt cherry picking på dette området.

Du mener han underspilte den poetiske kraften i diktene? 

- Ja, hvis du med poetisk kraft mener noe i retning av ømhet/inderlighet/resignasjon (jeg har ikke ryddet helt opp i begrepene her ennå). Jeg syns stort sett diktene står godt uten verken titler, ukedager eller dødssynder. Og jeg mener altså ikke dette som noen tungtveiende kritikk av diktsamlinga. Bare at man ikke bør bry seg så mye om systemdiktning, men heller lese samlinga som en rekke enkeltdikt, mener Arne Borge.

Arne Borges masteroppgave kan lastes ned Herfra

Radikal nytolkning av Ars Moriendi

Hovedinnslaget på årets Georg Johannesen-seminar er en dramatisk og musikalsk framføring av Johannesens diktsamling Ars Moriendi eller de syv dødsmåter i sin helhet, av skuespiller Lasse Lindtner og musiker og komponist Anette Röde Hagnell. 

Det er duket for en unik forestilling hvor Lindtner og Hagnell, gjennom sitt samspill, vil by på en radikal nytolkning av denne legendariske diktsyklusen. 

Lasse Lindtner kommer fra en kjent bergensk teaterfamilie. Han er sønn av den viktige og folkekjære skuespilleren og regissøren Lothar Lindtner og begynte sin teaterkarriere som barneskuespiller ved Den Nationale Scene. Han har siden vært ansatt både ved Trøndelag Teater og hatt tallrike engasjementer i TV, film og ved teatre rundt omkring i landet. Han er nå fast ved Nationalteatret i Oslo. Mindre kjent er Lindtners talent for poesiformidling – noe han vil utfolde i hele sin bredde ved denne anledningen.

Anette Röde Hagnell er ansatt i Grenland Friteater som komponist, musiker og skuespiller. Hun har en lang historie med Georg Johannesens dikt, ikke minst gjennom sitt årelange samarbeid med Friteatrets Geddy Aniksdal i bl.a. forestillingen Ingen doktor for de døde som har turnert verden rundt de siste ti årene. Den ble framført ved Georg Johannesen-seminaret i 2013. 

Diktopplesninger arter seg gjerne som framføring av ord med musikalsk akkompagnement. Noe av det spesielle ved denne nytolkningen av Ars Moriendi er likestillingen mellom ordene og musikken, som vi håper vil tilføre diktene noe nytt.

«Diktningen begynner på den andre siden av umuligheten av å si noe»

Ars Moriendi er tema for årets Georg Johannesen-seminar

Det er nå et halvt århundre siden Georg Johannesen var på høyden av sitt virke som lyriker. Vi feirer hans berømte diktbok ARS MORENDI ELLER DE SYV DØDSMÅTER (1965) med teaterframføring, foredrag og paneldiskusjon om forholdet mellom lyrikk og samfunn. 

«Lyrikken er dypest forpliktet overfor samfunnet når den ikke taler det etter munnen» (Theodor W. Adorno, «Tale om lyrikk og samfunn»). 

«Diktningen begynner på den andre siden av umuligheten av å si noe. [...] Jeg har aldri forstått at Ars moriendi ikke er pensum for eksempel i psykiatri og sykepleie, eller i andre former for forebyggende helsetjenester» (Georg Johannesen).

Årets seminar åpner med en introduksjon til Ars moriendi ved møteleder Amund Børdahl. Så blir diktboken fremført i sin helhet som dramatisk monolog av skuespiller Lasse Lindtner, til akkompagnement av nyskrevet musikk ved Anette Röde Hagnell fra Grenland Friteater. Litteraturkritiker Arne Borge tar i et foredrag for seg resepsjonen av Ars moriendi - med kritisk blikk også på forfatterens egne uttalelser om hvordan den skal leses. Seminaret avsluttes med en «Samtale om lyrikk og samfunn» ved litteraturforsker Marit Grøtta og poetene Øyvind Berg og Anne Helene Guddal. Middag om kvelden.

Program


11.00–16.00: Seminar på Litteraturhuset i Bergen

11.00 «Introduksjon til Ars moriendi» – ved Amund Børdahl
12.00 «Ars moriendi eller de syv dødsmåter» – en forestilling med Lasse Lindtner og Anette Röde Hagnell
13.00 Lunsj
14.00 «Poesi, bruksanvisning: Om mottakelsen av Ars moriendi» – ved Arne Borge
15.00 «Samtale om lyrikk og samfunn» – med Øyvind Berg, Marit Grøtta og Anne Helene Guddal
16.00 Avslutning

Seminaret koster 100,- . Lunsj kan kjøpes på Colonialen i Litteraturhuset.

20.00 Middag i Fossestova, Litteraturhuset
Middag koster 600,- . Drikke må kjøpes i tillegg.

Billetter til seminar og middag fås kjøpt på Litteraturhusets hjemmesider fra og med den 17. mars! her: http://www.linticket.no/page/no/64/-/2541
Besøk oss også på: http://georgjohannesen.blogspot.no/
og på facebook

Fidjestøl skriver biografi om Georg Johannesen

Etter flere års uklarhet er det nå journalist, filosof og forfatter Alfred Fidjestøl som får oppdraget med å skrive biografien om Georg Johannesen. Fidjestøl har tidligere vært journalist i Klassekampen og har bl.a. skrevet "Eit halvt liv", en biografi om Per Sivle, og verket "Trass alt", Det Norske Teatrets historie. I høst er han aktuell med «Frå Asker til Eden, Askerkretsen 1897-1924», en dokumentar om miljøet rundt Arne og Hulda Garborg og Marta og Rasmus Steinsvik i Asker.

Amund Børdahl og Hans Marius Hansteen har gått gjennom 200 ring­permer fra Georg Johannesens arkiv før det ble gitt videre til Universitetsbiblioteket. Arkivet er langt mer omfattende og systematisk enn det Børdahl og Hansteen, som i en årrekke samarbeidet tett med Johannesen, hadde trodd.


- Arkivet viser at han jobbet med manuskripter og artikler over lang tid. Det andre man ser, er at han samlet på mye forskjellig, fra dagspresse, tidsskrift, bøker, som han senere kunne bruke på en eller annen måte. Arkivet ble en del av hans måte å arbeide på. Og det var påfallende mye i bruk gjennom hele hans arbeidsliv, sier Hansteen til Bergens Tidende.

Dette arkivet får Fidjestøl tilgang til når han påbegynner arbeidet med biografien i 2016. Forfatteren hadde ikke selv noen direkte relasjon til Georg Johannesen. - Jeg kjenner ham som en flink fyr. Og det kan være det er en fordel å gi oppdraget til noen som ikke hadde Johannesen som lærer eller tilhørte hans krets, mener Hans Marius Hansteen.

- Vi har ventet på en biografi om Georg Johannesen, som også var min lærer. Vi er veldig glade for at Fidjestøl, som både er filosof, journalist og en dyktig skribent, skal skrive den, sier redaktør Sverre Tusvik i Samlaget til BT.

Krig er unødvendig. Massemord er nok.

 - Gjengjeldinga mot dei mektige tek mange slags former. Tre hundre spartanarar under leiing av Leonides stod imot heile den veldige persarhæren. Ikkje like kjent er Bar Kochba, den siste jødiske opprørsleiaren mot romarveldet, kring år 125. Han samla jødane til motstand mot dei romerske okkupantane, og sa han ville ofre ti tusen jødiske liv for ein einaste romersk lillefinger. Sjå, det er ein slik logikk som vi har sett vakne til live igjen dei siste åra, og som vi skal få sjå meir av.
Dette sa Georg Johannesen i eit intervju med krig som tema i Dag og Tid i 2003. Utsiktspunktet er ikkje nøyaktig det same som i dag, men det er ikkje langt unna! 

Les heile intervjuet her.

Øyeblikk 2014

Georg Johannesen og ordstyrer Amund Børdahl

Jan Inge Reilstad

Harald Berntsen

Espen Søbye

Dovre faller

Edda Johannesen, Georg Johannesens datter

Dag Solstad

Jan Landro, Einar Økland og Dag Solstad

Ars Vivendi som korverk!

Collegium Musicum har eksistert siden 1978 og er et møtested for profesjonelle og amatører. Ensemblet består av ca. 100 musikere, hvorav koret har ca. 60 medlemmer.

- Blandingen mellom amatører og profesjonelle skaper en voldsom dynamikk. Vi inspirerer hverandre. Amatørene får et løft og kan spille og synge med de proffe - og proffene får inspirasjon ved å møte så mye oppmuntrende og begeistret musikkglede. Til sammen skaper dette en dynamikk som hever kvaliteten for alle parter, sa styremedlem Kate Augestad til Bergens Tidende for ti år siden. Augestad er fremdeles et aktivt medlem av koret som i morgen lørdag slår til med en versjon av Georg Johannesens siste diktsamling Ars Vivendi, komponert av Torstein Aagaard-Nilsen.

Dette vil utgjøre en spektakulær finale på årets Georg Johannesen-seminar, og vi kan garantere en stor opplevelse. Billetter kan kjøpes her.

To gamaltestamentlege fundamentalistar

"Forfattarane er gamaltestamentlege fundamentalistar, utkledde som Statler og Waldorf, gamlingane i losjen på Muppet Theatre som hetsar dei som opptrer på scena og ler høgt av sine eigne vitsar". 

Karakteristikken, myntet på Harald Berntsen, Espen Søbye, Kjartan Fløgstad og Jon Langdal, er gitt av en skribent ved navn John Peter Collett i, av alle steder, Dag og Tid. At en skribent i  Dag og Tid heter Collett må antakelig være et utslag av samme mekanisme som en av de nevnte forfatterne av høstens bok Dovre faller, Kjartan Fløgstad, beskriver slik: Etter at Oslo blei avindustrialisert rundt årtusenskiftet, og kulturindustrien flytta inn i dei gamle industrilokala, "har snart halvparten av dei du møter i Oslos gater ein gitarkasse på ryggen. Den andre halvparten har ei upublisert diktsamling i lomma."

Wikipedia kan fortelle at John Peter Collett er professor i historie ved Universitetet i Oslo. Og som seg hør og bør er fagområdene hans "universitets- og utdannelseshistorie på 1800- og 1900-tallet." Foruten noe de kaller "moderne historie".

Uansett: To av de nevnte fundamentalistene, som i tillegg er gjengangere på Georg Johannesen-seminaret, avlegger i år seminaret enda et besøk. Foredragene er direkte eller indirekte, det er det fortsatt ingen som er helt sikre på, knyttet til grunnlovsjubileet.

«Det lange friminuttet: et essay om ungdom i 1960-åra», der han skildrer sin egen bakgrunn og oppvekst i Porsgrunn - See more at: http://www.klassekampen.no/626/article/item/null/klassens-mann#sthash.tE8hgH11.dpu

Berntsen skal gi til beste en skisse til et idéhistorisk portrett av sosialistpioneren Marcus Thrane. Harald Berntsen er historiker, med arbeider og industrihistorie som sitt spesiale. Han kommer fra Herøya i Porsgrunn, der hvor Norsk Hydro lå/ligger, og har, som del av det første kullet av etterkrigstidas arbeiderstudenter, lang fartstid i norsk venstreside og arbeiderbevegelse. Han har gitt ut en rekke fagforeningshistorier og biografier, om bl.a. Johan Nygaardsvold, Viggo Hansteen og Rolf Wickstrøm og Per Borten. Han har også bl.a. gitt ut «Det lange friminuttet: et essay om ungdom i 1960-åra», der han skildrer sin egen bakgrunn og oppvekst i Porsgrunn. I et intervju i Dagbladet skal Harald Berntsen ha hevdet at 68-opprøret ikke startet i Paris, men i Porsgrunn. Og dessuten begynte det ikke i 1968. Det begynte i 1961. For da kom første kull ut av den nye ungdomsskolen i Porsgrunn. 

Medforfatter og fundamentalist Espen Søbyes foredrag bærer tittelen "Tap av stemmerett". Søbye er filosof og forfatter med utgivelser om bl.a. Arthur Omre, Rolf Stenersen og Johan Scharffenberg. Han er fast kritiker i Morgenbladet og i 2005 kåret av Dagbladet til en av Norges ti viktigste intellektuelle. I 2006 ble han utnevnt til Årets litteraturkritiker av Norsk kritikerlag, og i 2013 ble han tildelt Olav Dalgards kritikerpris for sin sakprosakritikk. Han har også arbeidet i Statistisk Sentralbyrå med historisk statistikk og med Norges demografiske utvikling fra 1814 til 2014.

I en litt ironisk betraktning i Dagbladet om boka heter det at ifølge Harald Berntsen startet ikke 68-opprøret i Paris. Det startet i Porsgrunn. Dessuten begynte det ikke i 1968. Det begynte i 1961. For da kom første kull ut av den nye ungdomsskolen i Porsgrunn. - See more at: http://www.klassekampen.no/626/article/item/null/klassens-mann#sthash.tE8hgH11.dpuf

«Det lange friminuttet: et essay om ungdom i 1960-åra», der han skildrer sin egen bakgrunn og oppvekst i Porsgrunn - See more at: http://www.klassekampen.no/626/article/item/null/klassens-mann#sthash.tE8hgH11.dpuf

«Det lange friminuttet: et essay om ungdom i 1960-åra», der han skildrer sin egen bakgrunn og oppvekst i Porsgrunn - See more at: http://www.klassekampen.no/626/article/item/null/klassens-mann#sthash.tE8hgH11.dpuf

«Det lange friminuttet: et essay om ungdom i 1960-åra», der han skildrer sin egen bakgrunn og oppvekst i Porsgrunn - See more at: http://www.klassekampen.no/626/article/item/null/klassens-mann#sthash.tE8hgH11.dpuf

«Det lange friminuttet: et essay om ungdom i 1960-åra», der han skildrer sin egen bakgrunn og oppvekst i Porsgrunn - See more at: http://www.klassekampen.no/626/article/item/null/klassens-mann#sthash.tE8hgH11.dpuf

«Det lange friminuttet: et essay om ungdom i 1960-åra», der han skildrer sin egen bakgrunn og oppvekst i Porsgrunn - See more at: http://www.klassekampen.no/626/article/item/null/klassens-mann#sthash.tE8hgH11.dpuf

«Det lange friminuttet: et essay om ungdom i 1960-åra», der han skildrer sin egen bakgrunn og oppvekst i Porsgrunn - See more at: http://www.klassekampen.no/626/article/item/null/klassens-mann#sthash.tE8hgH11.dpuf

«Det lange friminuttet: et essay om ungdom i 1960-åra», der han skildrer sin egen bakgrunn og oppvekst i Porsgrunn - See more at: http://www.klassekampen.no/626/article/item/null/klassens-mann#sthash.tE8hgH11.dpuf

 

Fra dødsmåter til levemåter

Litteraturviter og sakprosaforfatter Jan Inge Reilstad innleder årets Georg Johannesen-seminar med et foredrag om Johannesens siste diktsamling Ars Vivendi eller de syv levemåter. Jeg fins ikke, derfor tenker jeg, er tittelen på foredraget. Reilstad skrev sin hovedoppgave i 1998 om Johannesens roman Høst i mars og står i spissen for nysatsingen Kverulant-katedralen i Stavanger.

Reilstad mener at GJ med Ars Vivendi, 34 år etter utgivelsen av Ars Moriendi ”åpnet en dør som han selv en gang lukket og kastet nøkkelen til. Det er godt gjort.”

I sin anmeldelse av Ars Vivendi i Vinduet i 1999 skrev Reilstad:

Hvor det i Ars moriendi var de syv dødssyndene som utgjorde dødsmåtene, er det i Ars vivendi de fire kardinaldygdene sammen med de tre kristne dygdene som utgjør levemåtene. Historisk står de tre siste som et tårn på de fire første (som Platon beskrev i Om staten). Hvor de fire kardinaldygdene har sammenheng med en utopisk statslære, har de tre kristne dygdene sammenheng med en utopisk sjelelære. I Ars vivendi er tårnet snudd på hodet. I forhold til kunsten å leve står de rene indre dygdene lavere enn de fire ytre blandingsformene. I forhold til et liv presenterer dygdene en utviklingshistorie, og da ikke en psykologisk utviklingshistorie, men heller en utvikling av ethos – menneskelig karakter. I Ars vivendi utgjør de syv ukene også 70 læreår i syv ellipser i denne rekkefølgen: Tro – Håp – Kjærlighet – Mot – Måtehold – Rettferd – Klokskap, som barndom – ungdom – reproduksjon – voksenhet – middelalder – første alderdom – andre alderdom.
Det har alltid vært en del av Georg Johannesens skrive- og talevirksomhet å vise hva som gikk tapt i den historiske overgangen til det moderne industrisamfunnet. Retorikken er én ting, å tenke i form av synd og dygd en annen. «Animismen besjelte tingene, industrialismen tingliggjorde sjelene,» som han har sagt det i en annen sammenheng. Det er helt klart at kunsten å leve er det samme som kunsten å dø for Johannesen: «Du vil / heller være til enn død, jeg vil begge deler,» som det heter i søndagsdiktet «Husfluene», under dygden Kjærlighet. Men det fremgår også av Ars vivendi at den erkjennelsen er tilgjengelig fra andre utgangspunkt enn det som finnes i et mer entydig pessimistisk syn på samfunnsutviklingen, som vi kunne føle det i all hans diktning på 50- og 60-tallet, skrevet under atomtrussel og kald krig. Altså, dette som er så presist formulert til slutt i diktet «Generasjon», fra hans første diktsamling Dikt 1959: «Nå er jeg snart så gammel / som Jesus var da han døde / og ber til tilfeldigheten / om å bli skånt for felleskorset».

Fra tanketegn til tankeregn

Hver levemåte i Ars vivendi presenteres med syv dikt som representerer de syv ukedagene. Hver ukedag er tillagt de samme egenskapene i alle ukene, og kan av leseren forstås som forskjellige tanketegn, som representerer hverdagslig livspraksis innefor hver enkelt levemåte. Hver levemåte består slik av de samme syv tanketegnene. I kortform: Mandag er refleksjonens dag. Tirsdag er motets dag. Onsdag er maktdag og gåtedag. Torsdag er måltidets dag. Videre er lørdag diktets kairos, eller «den aktuelle situasjonen som varig kritisk tilstand», mellom fredag som både er venusdagen og kristen langfredag og søndag som er overgangens dag.

Hver ukedag, hvert dikt, består av tre strofer med tre vers hver, som de gjorde det i Ars moriendi. Noen steder utgjør både vers og strofer en umiddelbar sammenheng, episk eller tematisk eller på annet vis, som for eksempel her i tirsdagsdiktet «Sovende rytter», under dygden Klokskap:

Vi red langt, vi hadde langt igjen
Mine øyne lukket seg: jeg sov et øyeblikk
med tømmene fremdeles fast i venstre hånd

Jeg våknet og spurte drengen, han sa:
– Hesten gikk hundre skritt mens De sov
Jeg forstod at kropp og tanker bytter plass

Alt ble ingenting og ingenting var alt
Den korte strekningen jeg red i søvne
skal siden vare lengre enn mitt liv

Oftere står strofene likevel i en middelbar sammenheng til hverandre, hvor det elliptiske forholdet mellom dem gjør lesearbeidet mer krevende, som i onsdagsdiktet «Tre gravskrifter», under dygden
Tro:

Mor i en urne: Gamle barneansikter går i hundre år
barbent på en grå sti av flass og nysnø
gjennom to skoger i mors midtskilte hår

På lærerens dør: Mitt århundre falt midt i ferien
Skolen var stengt, naturen var åpen
Døde kolleger talte sant på døde språk

Samlerens testamente: I min familie ble vi
så rike at vi holdt ut våre forbrytelser
ved hjelp av dyrere kunst enn før

Sistnevnte dikt består som vi ser av tre epigrammer formet som tre strofer i ett dikt.
I tillegg til at enkeltdikt og enkeltstrofer kan virke kryptiske og vanskelige å trenge gjennom for den meningssøkende, er det ikke sjelden slik at hvert eneste vers står i et lignende elliptisk forhold til hverandre, og ytterligere gjør lesearbeidet om til et skrivearbeid. Her for eksempel fra midtstrofen i tirsdagsdiktet «Til bokstavene», under dygden Tro:

Vask ikke øynene, slikk heller en tom bok
Jeg sa for lite og skal ha springen til munn
Du gråt i dusjen, det hjalp mot veps og mygg 

Les hele anmeldelsen her 

Ung mann leser Dag Solstad ca 2014

"Ung mann leser Georg Johannesen ca. 1960" er tittelen på Dag Solstads foredrag på årets Georg Johannesen-seminar. Forhåndsinformasjonen om dette og de andre foredragene er begrenset, men her kan vi by på en anmeldelse av Dag Solstads siste bok Det uoppløselige episke element i Telemark i perioden 1591–1896, fra Vinduet nr 1 2014, skrevet av seminarets faste møteleder Amund Børdahl. Og ikke minst er det en anmeldelse av anmeldelsene boka har fått:

Anmeldere av Telemarksromanen har omtalt den som, sitat, en «ubegripelig kjedelig», «oppramsende slektshistorie», «detaljstyrt, omstendelig og flat, plagsomt full av person-, gårds- og stedsnavn, årstall og datoer», «traurig som roman», «men festlig som slektsgransking», «slett redigert», «den er ikke redigert, denne boken, det er min påstand», «er den ikkje redigert?» «jeg tror ikke den er i særlig grad redigert, nei», «med et annet forfatternavn hadde den ikke blitt utgitt», «nærmest uleselig»; ja, bortsett fra anmelderen selv, skriver en av dem, «er det ikke noen som er i stand til å lese dette». Flere enes, i ergrelse eller til vederkvegelse, om at det dreier seg om en «anti-roman», eller at dens «gjengivelse fra slektstavler og bygdebøker er tungt fordøyelig og ikke kan karakteriseres som en roman». På et møte i regi av Kritisk kvartett på Litteraturhuset i Østre Skostredet i Bergen, mente kveldens gjest at om Solstad hadde holdt seg til sine oldeforeldre, «kunne det nok blitt en roman», før man gikk over til å la seg begeistre av Tomas Espedals Bergeners. Og selv i de gode anmeldelsene blir vi rett som det er advart «om at det til tider er en prøvelse å komme seg gjennom denne historien» (Dagsavisen). «Løftet om en knusktørr tekst», skriver Morgenbladet, «innfris til gagns i de nærmest uendelige navnelistene». Hva er det for slags snakk?

Les hele her

Her er det fullstendige programmet

Georg Johannesen utga sin siste diktsamling Ars vivendi for femten år siden. Årets seminar åpner med et foredrag av Jan Inge Reilstad om denne boka – og Collegium Musicum følger opp med å framføre et nyskrevet korverk over boka i Johanneskirken kl. 18 samme dag (se nedenfor).

Grunnlovsjubileet markerer vi med historiske foredrag av to av forfatterne bak den aktuelle boka Dovre faller: historikeren Harald Berntsen og kritikeren Espen Søbye. Forfatteren Dag Solstad minnes sitt første møte med Georg Johannesens tekster.

Møteleder er Amund Børdahl. Middag om kvelden.

Program
11.00 Jan Inge Reilstad: Jeg fins ikke, derfor tenker jeg – om Georg Johannesens Ars vivendi
12.00 Harald Berntsen: Marcus Thrane. Skisse til et idéhistorisk portrett
13.00 Pause / lunsj
14.00 Espen Søbye: Tap av stemmerett
15.00 Dag Solstad: Ung mann leser Georg Johannesen ca. 1960
16.00 Avslutning

18.00: Collegium Musicum, Johanneskirken: Høgsongen (komponist Knut Våge) og Ars vivendi (komponist Torstein Aagaard-Nilsen) (eget arrangement: se http://www.collegiummusicum.no).

20.00 Middag i Fossestova, Litteraturhuset

100,- for seminaret
500,– for middag i Fosse-stova

Bestill billetter her 

"Ars Vivendi" danner hode og hale på årets seminar

Nå er det tid for å melde seg på årets Georg Johannesen-seminar!

Hode og hale i år utgjøres av Georgs siste diktsamling ”Ars Vivendi”, en bok som, til tross for at den er blitt kalt uforståelig, solgte i store opplag og ble nominert til bl.a. Nordisk råds litteraturpris. Jan Inge Reilstad vil starte seminaret med å holde et foredrag om Ars Vivendi. Det hele avsluttes med et nyskrevet korverk over boka, framført av Collegium Musicum i Johanneskirken.

Mellom disse to ytterpunktene markerer vi bl.a. Grunnlovsjubileet med historiske foredrag av to av forfatterne bak den aktuelle boka «Dovre faller»: Historikeren Harald Berntsen og kritikeren Espen Søbye.

I tillegg vil Dag Solstad fortelle om sitt første møte med Georg Johannesens tekster.

Informasjon om påmelding kommer snart!

Øyeblikk

Georg Johannesen-seminaret 2013

Terje Dragseth

Eirik Vassenden, Jo Eggen og Jahn Thon

 

 

 

 

Terje Dragseth, Sissel Høiseter

 

Amund Børdahl

Sissel Høisæter og Laila Aase (Georg Johannesens enke)

Øyunn Viken

Hans Marius Hansteen

Jahn Thon

Eirik Vassenden

Anette Röde Hagnell og Geddy Aniksdal fra Grenland Friteater

"Et dannet menneske skammer seg alltid over sin tunge, fordi han vet at også munnen er en ræv"

Tegning: Steffen Kverneland

I 1993 intervjuet Niels Christian Geelmuyden Georg Johannesen for bladet Kapital. I et intervju med Klassekampen i 2007 sa Geelmuyden at han ikke kjenner noen som leser Kapital – noe som kan være en av årsakene til at han, som han hevder, ikke får noen tilbakemelding på det han skriver.

Men da han intervjuet Georg Johannesen, ga telefonen fra seg et klemt.

– Det var én person som ringte, helt fra seg av begeistring. Det var Jahn Teigen. 

Her gjengir vi hele intervjuet som fikk tittelen "Sankt Georg", en Georg Johannesen og Niels Christian Geelmuyden-klassiker, til glede for nye og gamle lesere, akkompagnert av enda en klassiker, fra tegneren Steffen Kverneland:

- Noen hver kan innrømme at en forfatter av min kategori meget vel kan inneha et stort hjerte. Ikke sant. Men straks jeg sier at forskjellen på oss to består i at jeg er mer intelligent og har flere kunnskaper enn deg, blir du veldig provosert. Det er godt mulig at du har et mindre hjerte enn meg. Det er endatil meget sannsynlig. Men det er ikke det som er problemet. Problemet er at du er dummere enn meg. Det blir vanskelig å snakke med deg fordi du skjønner så lite, og har så få referansepunkter, og ikke har lest vanskelige bøker på flere år. Da rygger folk. Men jeg tror det er riktig å si det slik. Nok om det. Vil dere ha kaffe, gutter?